søndag 3. januar 2016

Vippe-ekstensions

Dette innlegget startet jeg på for lenge, lenge siden. Tenkte det kunne være greit å ferdigstille. Publikasjon til skrekk og advarsel: 

Jeg fikk påsatt vippe-ekstensions for en tid tilbake, billig. 800 kroner billig. Det er ikke første gang jeg ikke har vært fornøyd etter og ha vært hos lærling, at jeg aldri lærer.
Vi snakket en del om det før jeg bestemte meg for å bruke denne lærlingen (som jeg forøvrig var veldig fornøyd med som frisør), og ut ifra hva hun sa, vurderte jeg det som trygt.
Allikevel. Da jeg kom til timen viste det seg at jeg skulle sitte og ikke ligge, mens hun limte på vippene. Jeg tenkte at det var rart, men om det funker så er det vel greit. Videre satte hun på teip på de nedre vippene mine, som satt så godt da de skulle tas av igjen, at jeg ble sår og blålig under øynene. Det varte i et par dager etterpå. Det finnes teip som ikke er så stygg med huden.

Det er meningen at èn falsk vippe skal festes til èn naturlig vippe. Hos meg er èn falsk vippe festet til flere av de naturlige vippene. I tillegg til at dette skaper lite volum og edderkoppben-effekt er det også fare for infeksjon ved å gjøre det på denne måten. Vipper vokser i ulikt tempo og når flere er limt sammen og èn vippe vokser fortere enn en annen, kan den "dra" med seg en eller flere andre vipper, og små rifter og potensiell infeksjon kan oppstå.
Mine vipper ble også frisert etter at de ble limt på, for å justere lengden. Regelen sier at vippe-ekstentsons ikke skal klippes, da de kan bli skarpe i kuttflata og i verste tilfelle lage rifter og sår der de treffer øyelokket. Man kan risikere at det ikke ser spesielt fint ut også, selvfølgelig.

Man bør være forsiktig med olje og oljebaserte produkter, da olje løser opp limet.
Etter en uke med vippe-ekstensions gone wrong og økende ubehag tok jeg dampbad og oljeflaske fatt for å fjerne alt sammen. Det kunne jeg bare glemme, det eneste som skjedde var at jeg rev ut mine egne vipper. Dagen etter bestilte jeg time hos en annen salong enn den jeg fikk vippene påsatt i, for å få bekreftet eller avkreftet mine mistanker om dårlig utført arbeid, og for å fjerne dem. Mine mistanker stemte, dette er ikke godt utført arbeid:







I ettertid har jeg prøvd vippe-ekstensions igjen, påsatt i en klinikk hvor jeg visste at teknikken er i orden. Har ikke bilder av den en god del mer vellykkede runden, men vellykkede vippe-ekstensions finner man bilder nok av på Google.

Kan hende jeg er pirkete, men jeg var ikke helt fornøyd andre gangen jeg testet heller. Syntes ikke de falske vippene var limt tett nok, så resultatet ble ikke like fyldig som ønsket. 
Da jeg skulle fylle på med flere vipper, ble det i hvert fall ikke satt på nok. Vippene ble heller ikke renset med alkohol før påsett, noe som gjorde at jeg syntes de falt av litt for lett i ettertid. (Naturlige oljer i vippene, sant)

Begge gangene jeg har testet vippe-ekstensions har det samlet seg flass og englebæsj innimellom vippene og helt inntil vippekanten. Flasser ikke på øya til vanlig akkurat, så det var litt spesielt. Det var nødvendigvis vanskelig å pirke vekk.

Gidder jeg å prøve igjen?
Tja. Om jeg blir ordentlig overbevist. 

lørdag 2. januar 2016

Ett år og elleve måneder senere

Det har skjedd mye siden sist bloggen ble oppdatert. Jeg er i stadig endring og utvikling, og jeg synes det er vanskelig å stå inne for og å være komfortabel med hva som har blitt lagt ut her på bloggen tidligere. Rare meninger og formuleringer er en ting, men jeg plages kanskje enda mer av mine grammatiske skrivefeil.
Har derfor lurt på hva jeg skal gjøre med bloggen. Siden den oppdateres så sjelden og jeg endrer meg mye fra gang til gang, kan jeg på en måte ikke helt identifisere meg med forrige innlegg. Det føles litt demotiverende å starte på et nytt innlegg, når det kjennes nødvendig å trekke trådene sammen før jeg i det hele tatt kan begynne å skrive om det jeg har lyst til. Og så er det de allerede nevnte skrivefeilene, som jeg ikke helt greier å få taket på uten og sjekke det opp. Og det vil kan jeg jo ikke gjøre.

Allikevel har jeg tenkt en del på å blogge igjen, og nå prøver jeg. Så får vi se hvordan det går.

Så hva har egentlig skjedd siden Mads og jeg flyttet til Øyer i august 2013?

Jeg startet som resepsjonist på Hunderfossen hotell & resort, jeg fikk også jobb som guide i Hunderfossen familiepark. Begge plassene med variende arbeidstider og -mengde, ref. lenger ned i teksten.

Phillip døde. P.S. Det snakker vi ikke om.

Mads sluttet på skolen etter endt bachelor, og vi gjorde det slutt. Han flyttet ut i august 2014, jeg ble boende med Dolly. Det var vondt og trist, men det var også riktig og bra for oss begge.
Nå har vi det mye bedre med hverandre. I dag er vi bff"s, selv om vi fortsatt er i en prosess hvor vi lærer å ha en sunn relasjon. Gamle vaner vonde og vende osv, selv om vi bare er venner.

Jeg har brukt dette året til å være så lykkelig som jeg aldri før har vært, men jeg har også vært ikke lykkelig i det hele tatt.
Psykisk helse er noe som har ligget litt mellom linjene her på bloggen, men som jeg ikke har ønsket å være så veldig åpen om.

Det kjennes viktig og riktig nå, så here goes.

I februar 2015 peaket lykkerusen, og den varte til april-mai. Da ble det FOR gøy, jeg ble FOR blåøyd, og ting ble vanskelig. Jeg ble sykemeldt.
Jeg vet godt hvordan det er å være deprimert, det har jeg vært mye.
Da lykkerusen peaket, og varte, kjentes depresjonen som kom etterpå ekstra ille. Alt gikk jo så bra. Jeg hadde glemt hvordan det var å ha det ordentlig kjett.
Ting gikk bedre etterhvert, men jeg fortsatte å være delvis sykemeldt helt til kontrakten min på hotellet gikk ut i slutten av august 2015. Da hadde jeg jobbet der i to år.

Selv om det er morsomt og spennende å stille seg lagleg til for hogg og ikke bli truffet, å utforske livet, jobbe tidlig og seint, alt for mye og alt for lite, prøve nye ting, lære, elske, planlegge fremtiden, bare ta inn alt som er nytt, leve livet på en annen måte enn før, blir man til slutt truffet. (nå ble det kanskje litt teit, but point taken, sant?)

Smellen i april/mai åpnet øynene mine atter en gang, for hvor viktig faste rutiner, å vite hva jeg går til hver dag, er for meg. Tidligere i livet har jeg vært for syk til å få hverdagen med rutiner, måltider, søvn, økonomi, stabile, gode relasjoner og sosialt liv å fungere. Eller, på en eller annen måte har det jo fungert, jeg lever enda. Å fungere tilfredsstillende, er kanskje mer riktig å kalle det.
Denne gangen tror jeg allikevel det er annerledes. Jeg har blitt et ganske annet menneske enn jeg var i 2009, da jeg sist gang hadde full jobb med faste rutiner.
Og nå er jeg klar for det igjen, siden jeg så brutalt ble minnet på hvor essensielt det er for meg. Tror jeg, da. Har jo ikke funket før, lissom.


Ellers, av store og små begivenheter jeg mener det er verdt å nevne;


  • Jeg gjorde alvor av tatoveringsplanene, seks år etter ideen kom. 
  • Jeg gjorde nesten alvor av å gjennomføre ønsket om å flytte til Oslo, og andre fantasier jeg kun trodde ville forbli nettopp det. 
  • Jeg har tatt viktige valg for meg selv, om de rundt meg. Blitt flinkere til å ta plassen min, være trygg i meg selv.
  • Jeg fikk bil! Den flyttet inn på gårdsplassen samme dag som Mads flyttet ut av huset. En gledens, sorgens og lettelsens dag. Livet mitt i et nøtteskall.
  • Bestemor døde.
  • Alt går fortsatt i grisen, har spist akkurat det jeg har hatt lyst til.
  • Innså hvor frisk jeg har blitt, da livet gikk videre og jeg kunne fortsette å fungere på jobb resten av dagen (og etter det igjen), da eierne til Oliver som er en av mine favoritthunderaser, pisket han over ryggen med lærkobbelet mens jeg satt i resepsjonen. 
  • Fullførte eksamen i hundefag, men der stoppet det.
  • Etter en lang stopp er jeg igjen klar for å utvikle hundekompetansen min.
  • Det er ikke bare mitt indre som har vært i endring. I tillegg til at jeg har blitt litt tjukkere siden sist, har jeg også gjennomgått stilkriser, både i klesveien og på interiørfronten.
  • Stilkrise på interiørfronten innebærer også praktisk arbeid. Jeg har lagt gulvlister, laget skohylle av støperør, malt og kjøpt en dyr vase og to bilder.
  • Fått rosa drill
  • Blitt dumpet av to nestenkjærester så det svei (og svir!) skikkelig. Om ikke annet er jeg i det minste bra nok i senga.
  • Innsett at jeg er en jævel til å diskutere
  • Stukket opp igjen hull i ørene
  • Flyttet hjem til pappa
  • Blitt mye mer kreativ og selvgående på kjøkkenet (selv om jeg fortsatt til tider misliker matlaging sterkt)
Det har ridd meg som en mare det der med at når man skriver en blogg, må man ta bilder og legge ut sammen med de ordene man endelig har fått karret ned på pcen. Men så, en vakker dag kom jeg plutselig på at slik er det da ikke. Selv om gammelrosa og beige-interiørSkalikke nevnenavn sa det for fem og et halvt år siden.

Derfor, om det skal være bilder, er det fra nå av i tilfelle om jeg har lyst, ikke fordi jeg er en jævla pleaser. Håper alle som klikker seg inn her kan lese...

Kanskje dukker jeg opp igjen om ikke så lenge. Snakkast!

tirsdag 4. februar 2014

Tretten

Vi flyttet fra Hamar til Tretten i januar i fjor. Å bo på Tretten føles litt likt som å bo i Alvdal. Det finnes to matbutikker, en frisørsalong, sykehjem, lokale rånere, et spisested og en bensinstasjon. I Alvdal er det hele tre bensinstasjoner, men selv om Tretten bare har èn, kan Tretten skilte med et mye kulere spisested enn Alvdals Taverna.
Bildene i innlegget er fra leiligheten vi flyttet til på Tretten.

Soverommet




Tretten har Caddilac Diner, eller Burgern som den blir kalt på folkemunne (har jeg lest). Det er en amerikansk diner innredet på 50-tallsvis. De selger milkshake i 50-tallsglass, amerikanske pannekaker med bacon og lønnesirup, burgere, nuggets og pizza.
Det er veldig leit å si det, men maten på Burgern er ikke helt fantastisk, slik ihvertfall jeg både håpet og trodde at den kom til å være. Jeg savner hjemmelaget eller ihvertfall litt ordentlig barbequesaus, den eneste sausen de har er sweet chilli på flaske fra Idun eller noe. Har lært meg å be om at de ikke skal kjøre milkshaken for lenge i blenderen for ellers blir den ikke god, pizzaen er frossen og fra Stabburet, pannekakene ikke noe særlige og i det heletatt.
Jeg liker konseptet og at de selger glassflaskecola, men i tillegg til maten er dessverre også interiøret og eksteriøret litt meh. De hadde kanskje ikke trengt å dekorere med hver eneste femtitallsting de har klart å oppdrive de siste tredeve åra. Det hele ser litt rotete og ikke så gjennomtenkt ut, det er for mye på for liten plass. Men, all mulig creds til han som har fått til dette!

Roterommet




En venn av Mads kommenterte da han hjalp til med flyttingen og de kjørte forbi Burgern at "dette er det eneste stedet man ikke blir sett rart på om man har på seg cowboyhatt". Og hva er det Mads og jeg ser første gang vi besøker Burgern? En fyr med cowboyhatt! Tror det var eieren.
I senere tid har jeg skjønt at det er vanlig å gå med cowboyhatt på Burgern. Det sitter cowboyhatter på opptil flere hoder nesten hver eneste gang vi kjører forbi.

Gangen




Og apropos litt spesiell bekledning, vi har også observert mennesker i svarte kapper nede i sentrum. På sin vanlige handletur på Prix, liksom. Tror de går med kapper til vanlig, for vi har sett dem flere ganger. De minner meg mest av alt om laivere. Kanskje de har sin egen lille laiv som de spiller hver dag, hele tiden, alltid?
Møtte den ene kappebefengte på Cubus her en dag. Hun snakket med seg selv mens hun prøvde mascaraer.
Litt rart å møte på folk man vet sånn halvveis hvem er, uten at de vet hvem du er. Jeg føler iallefall at jeg bærer på en mørk hemmelighet når det skjer. Note to self: slutt å stalke folk på facebook, og slutt og legg merke til folk med kapper...

Badet



Det vi ellers har gjort i Tretten sånn bortsett fra å observere folk med kapper i sentrum og å være på Burgern en veldig sjelden gang, er å gå tur med Dolly i alle oppover- og nedoverbakkene. Vi har pløyd oss gjennom alle sesongene med Bones, sett alle episodene med MasterChef Australia sesong fem og den nyeste sesongen av MasterChef USA, kjøpt inn maling og planlagt å male kjøkkeninnredningen, Mads pådro seg en veldig interesse for matlaging så vi har laget endel nye ting på kjøkkenet, vi har spilt brettspill innimellom, og dèt er vel igrunn dèt. Hvis noen lurer er det Bezzerwizzer og Ticket to Ride Europa det har gått i.
Vi var forresten også helt isolerte en ukes tid da vi var nyinnflyttede; vi kjente absolutt ingen, og bilen frøys til is i den bitende kulda. Han vi kjøpte bilen av syntes ikke det var så viktig med frostvæske, og vi syntes tydeligvis ikke at det var så veldig viktig å sjekke om nevnte fyr syntes et var viktig med frostvæske.

Stua






Jeg har likt meg ganske godt på Tretten. Det er veldig fint der, og flotte turmuligheter. Alle oppover- og nedoverbakkene gir god trening i forhold til flate Hamar som vi er vant til. Jeg liker at det kun er èn frisørsalong å forholde seg til (selv om jeg ikke har vært særlig imponert etter og ha vært der), og kun to butikker. Om vi har behøvd noe spesielt har vi måttet reise til Lillehammer eller Øyer, men det er helt greit.
Tretten byr på digre Stavsplassen med Hippodromen, fotballbaner, veterinær, diverse arrangementer og campingplass, den fine Moksaparken og kunstmuseet, kirka er en gammel og spennende severdighet, utsikten er vakker, det er til og med en haug med setre oppi høgda her, den ene har fine geiter. Noen damer driver bruktbutikk og såpekokeri i et stabbur. Jeg kan virkelig ikke få understreket nok hvor høy livsnyterstandard Tretten har!
Dessverre ble den lokale slaktebutikken Rognstad Kjøtt lagt ned i sommer. Det stakk litt i bygdedelen av hjertet mitt da jeg leste skiltet på døra hvor det stod "Vi avvikler". Det forsvant to bedrifter på kort tid som jeg var glad i, både Rognstad Kjøtt og Canis AS. Canis jobber seg på fote igjen, håper Rognstad får til det samme.

Mellom gangen og stua



Det tok bare noen måneder fra jeg startet på dette innlegget til jeg fikk gjort det ferdig og postet det. I mellomtiden har vi flyttet igjen, denne gangen til Øyer. Det skjedde i august.
Hadde store planer om å ta vakre bilder av Trettens severdigheter, men det har jeg dessverre ikke fått gjort noe særlig av. Det meste av leiligheten har jeg dog foreviget. Kjøkkenet og uteplassen har jeg glemt å ta bilder av, men de flotte bildene fra da leiligheten ble annonsert dekker behovet noen eventuelt måtte finne på å ha, for å se dette også.

søndag 24. november 2013

Årets ønskeliste

Bildene har jeg funnet på Google, på nettstedene jeg har linket til og i mitt eget arkiv. Til skrekk og inspirasjon, her er den:

Richo dekken med pelskant størrelse 20 cm til Dolly. Tror ikke dette finnes på nett i riktig størrelse lenger, men jeg har sett det i fysisk Tropehagen-butikk.

Disse skoene fra Bullboxer. Størrelse 37. Tror dessverre ikke det mulig å få tak i dem lengre. Uansett, jeg ønsker meg noe alla bildet over, grå, svart eller mørk blå er aktuelle farger. Helst ikke brun. Innsiden MÅ være av ekte skinn, ihvertfall sålen. Skoene må ikke være for høye, men dog med høy hel, de skal være gode å gå i, glitter og nagler er kult, men de må ikke være mer cowboy/harry enn skoene på bildet. Har sett flere slike sko med kors på som er veldig kule og oppfyller alle krav, men kors er totalt uaktuelt å gå med. Stjerner derimot, det er veldig greit. Jeg liker stjerner. 

Rammemadrass og overmadrass til sengestammen vår som ser sånn ut.



Hundebøker. Genetikk, avl og oppdrett og Ikke skyt hunden er førstepri, men jo større hundebiblioteket er, jo bedre er det. Ikke skyt hunden går det heller ikke an å få tak i lenger, hvis man ikke er heldig og finner brukt.

Hesteboka Tillit i stedet for dominans

Bok-bokhylle. Finnes sikkert flere varianter enn den jeg har funnet fram til her.

Sigma F82

 Skulle gjerne hatt en mintgrønn, lang fleecemorgenkåpe med stjerner, men denne for eksempel, duger også

Kosebukse, joggebukse, what ever. Størrelse medium. Gjerne med strikk nederst på beina. Sånne bukser har en tendens til å være veldig lange og det er ikke jeg, nemlig...


Mikrofiberhåndklær til hårtørk. Disse er jo for eksempel veldig søte, men kanskje litt små?


Tur/fritidsbukse til snille småturer i fjellet, jeg tipper størrelse medium. Vet ikke hva slags merke og modell jeg ønsker meg, markedet er enormt og jeg har ikke oversikt.


Robotstøvsuger. De fra Neato har jeg lest gode ting om, og de kommer seg inn i hjørner siden de ikke er runde. 

Skriver/skanner. Her har jeg heller ikke helt oversikt over hva slags merke og type jeg ønsker meg.

Etterhvert som Dolly blir tryggere på andre hunder og ihvertfall når det dukker opp en hund til i husholdningen, ønsker jeg å delta på hundekurs. I mellomtiden deltar jeg gjerne som observatør. Vet ikke om det er mulig alle steder, men hos Canis er det det. Billigere enn å delta med hund er det også.

Mummikopper. Bildet er tatt fra denne fine bloggen.


Kanskje på tide å oppgradere min tohundrekroners Nokia mobiltelefon. Med en sånn, kanskje? Den koster ikke så mye at det blir helt krise om den blir ødelagt, heller. 

Penger og gavekort



En rektangulær og ganske flat lommebok med plass til mynter, sedler og kort. Fine farger og/eller mønstre må den også ha. Denne er for eksempel midt i blinken.

Stylingjern. Enda et område jeg ikke har peiling på, men jeg har fått med meg at GHD er et bra stylingjernmerke.

tirsdag 29. oktober 2013

Dolly presenterer seg selv

Jeg er med på et arrangement i en gruppe på Facebook hvor hundene til oss i gruppa skal gi julegaver til hverandre. Siden vi alle er gale dyremennesker har vi lagt ut beskrivelser og bilder av hundene våre slik at det blir litt lettere å gi gaver som passer. Men det viktigste, vi får skryte av de fine barna våre.

Nå er det så lenge siden det har kommet noe nytt her på bloggen at jeg legger like så godt ut mitt bidrag om Dolly. Fortalt av Dolly selv, selvfølgelig. Jeg er ikke gæærn dyredame for ingenting.

Jeg heter Dolly og er en Chihuahua-dame på sju år. Jeg har gul sløyfe i båndet mitt fordi jeg er redd for andre hunder, så når de kommer for nære blir jeg veldig sint. Sløyfa er altså ikke der for at mamma har pyntet meg til påske slik som noen tror. 
Egentlig skulle jeg bare ønske jeg kunne få meg ihvertfall èn kjempegod venn jeg kunne kose meg sammen med og at jeg ikke ble så fryktelig sint og redd hver gang jeg kommer for nære en hund jeg ikke kjenner, men mamma og pappa øver så ofte de kan med meg og klikkeren. Vi gjør noe som heter sladretrening og jeg har blitt ganske god på å sladre.

Mamma synes det er morsomt når ting matcher. Jeg tror ikke det er så veldig mye som gleder henne mer enn når alt utstyret mitt matcher. Gjerne MED hennes. Men selvfølgelig - utstyret må være funksjonelt. Jeg har ikke pynteklær og kjeder og sånt noe, selv om mamma holdt på å kjøpe en rosa paljettkjole til meg en gang da det viste seg at kjolen het "Hello Dolly". Heldigvis hadde de ikke igjen størrelsen min...

Selv om jeg ikke pynter meg noe særlig har jeg noen klesplagg som blir flittig brukt om høsten, vinteren og våren. Når man er så kald og liker å gå tur så godt som meg da må man bare kle på seg. 

Jeg sliter litt med å slå meg til ro inne om jeg ikke har et deilig teppe å krype inn i, men om jeg får det da har jeg det godt. Eller om jeg får et eller annet som mamma og pappa synes stinker, å spise på.

Jeg er ei skikkelig purke og sover så lenge jeg kan om morgenen. Jeg står bare opp en liten tur når jeg hører at pappa roter på kjøkkenet. Da går jeg ut og tisser så fort jeg kan, så får jeg frokost og når jeg har jafset den i meg går jeg og legger meg i senga med mamma igjen. Når mamma står opp strekker jeg meg så lang jeg er og så er jeg klar for dagen.

Det er veldig slitsomt og gøy å bruke nesa, derfor gjør jeg ofte godbitsøk og sånt. I sommer prøvde jeg meg på blodspor og det kunne jeg gjerne tenkt meg å gjøre mer. Det ligger jo pølser oppi blodet, liksom! Jeg blir vel aldri noen ettersøkshund, men det hadde jo vært gøy å vise fram hvor flink jeg er med nesa mi selv om et av kallenavnene mine er "Trøkketryne". Et annet av kallenavnene mine er "A Tjukksi", men det kan de ikke kalle meg lenger nå for de slemme foreldrene mine har slanka meg. Det er visst bedre for beina mine. Jeg har noe som heter patella luksasjon og når man har det er det dumt å være tjukk. Sier de ihvertfall.

Mamma fantaserer om at vi skal starte med lydighet sammen, men først skal jeg bli litt mindre redd for andre hunder. Også må vi passe på at jeg ikke overbelaster beina mine men dyrlegen sier at det skal gå fint. Jeg er veldig glad i mat så det er ikke noe vanskelig å motivere meg, men jeg har litt følsom mage. Mamma tror at det er sukker og/eller glucosamin som er verstingene.

Jeg er ikke klikkerklok i det heletatt så mamma gruer seg litt til å prøve og lære meg noe som helst, for hun blir litt motløs når jeg ikke skjønner noen ting. Forhåpentligvis lærer jeg å tenke sjæl litt etter litt.

GOD JUL, håper alle hunder får så mye ribbe de bare vil og ikke får vondt i magene sine etterpå!